Spørsmål fra Kay Arne Sørensen (H) om brukerstyrt personlig assistanse

Spørsmål fra Kay Arne Sørensen (H):

Spørsmål til ordfører gjelder BPA- Brukerstyrt personlig assistanse. Jeg er kjent med at det skal lyses ut ny BPA konsesjon for Vestre Viken. Denne har vært forsinket, men er nå lyst ut uten noen form for politisk behandling eller uttalelser fra kommunale råd eller andre politiske miljøer.

Jeg ønsker svar på følgende spørsmål:

• Hvorfor ønsker ikke Asker kommune å bruke Norsk Standard (NS8435)? Vi vet at mer enn 200 norske kommuner benytter Standardkontrakten, deriblant Oslo, Trondheim, Bergen, Tromsø – alle kommuner med to unntak. Og det ene unntak er Vestregionen og da Asker. Hva er begrunnelsen for dette?
• Vi har forstått at sekretariatet for ny BPA konsesjon ligger hos Bærum kommune. Har vi noen representanter fra Asker kommune i dette sekretariatet? Hvem andre jobber i det sekretariatet?

Svar fra ordfører Lene Conradi:

Kommunehelsesamarbeidet (KHS) skal ivareta kommunenes interesser i samhandlingen med Vestre Viken og bidra til utviklingen av fremtidenes helsetjeneste i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. KHS skal gjennom erfaringsutveksling, samarbeidstiltak og utviklingsprosjekter bidra til å styrke kommunenes tjenesteutvikling. KHS består av 21 kommuner.
I januar 2016 inviterte KHS kommunene til et samarbeid om brukervalg av brukerstyrt personlig assistanse (BPA), hvor 15 kommuner takket ja til deltakelse. Det ble utlyst tjenestekonsesjoner for tre år med mulighet for forlengelse med inntil to år. Nåværende tjenestekonsesjonskontrakt utløper den 31.12.2020, og avtalene skal reforhandles i 2020.

Samarbeidet om BPA har styrket kommunenes rolle som profesjonell bestiller av BPA-tjenester og har gitt kommunene bedre muligheter til likebehandling av leverandørene. KHS etablerte et erfaringsnettverk om BPA for tjenesteansvarlige og kommuneadvokater i alle kommunene, som har vært en arena for å drøfte lov og avtaleverk, forhold knyttet til egen og eksterne leverandørers praksis, samt enkeltsaker og konkrete problemstillinger.

Alle kommuner i KHS er invitert til å være med i anskaffelsen av ny tjenestekonsesjonskontrakt BPA, gjeldende fra 1. januar 2021. Det er 18 kommuner som blir med i arbeidet. Kommuner som deltar i samarbeidet er: Asker, Bærum, Drammen, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Hole, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nes, Ringerike, Øvre Eiker og Ål.

Tentativ tidsplan for konsesjonsprosessen:

Bærum kommune har, på vegne av KHS, tatt ansvaret for å lede anskaffelsesprosessen. Kommunene som skal delta i samarbeidet må bidra aktivt med nødvendige ressurser og kompetanse. Den enkelte kommune vil være part i kontraktene med leverandørene og er fullt ut ansvarlig for implementering, kontraktsinngåelse, kontraktsoppfølging og utløsning av evt. opsjon for egen kommune.

KHS vil videreføre driften av et erfaringsnettverk om BPA for alle deltagende kommuner. KHS vil ha ansvar for oppfølgingsmøter med de eksterne leverandørene, og besvare henvendelser fra disse, på vegne av kommunene.
Tjenestekonsesjonskontrakten som ble utarbeidet ved forrige konsesjonsutlysning er lagt til grunn i neste utlysning. Kommunene i KHS har god erfaring med denne kontrakten, og ønsket derfor å videreføre den.

Dagens tjenestekonsesjonskontrakt er bygget opp med:

• En tjenestekonsesjonskontrakt mellom den enkelte kommune og leverandørene som blir tildelt kontrakt.
• Et bestillingsskjema fra kommunen til hver enkelt leverandør.
• En avtale mellom den enkelte bruker/arbeidsleder og hans/hennes valgte leverandør.
• Skjemaer for egenrapport om lønns- og arbeidsvilkår, kvartalsrapportering, bytte av leverandør og avstemming av leverte timer.

I arbeidet med forrige konsesjonsutlysningen ble kontraktsmalen fra Standard Norge (NS 8435) gjennomgått, men ble ikke lagt til grunn som mal. Grunnen var punktet om betalingsbetingelser, og at det var ønske om å kontraktsfeste flere forhold i samarbeidet med leverandørene. Utover dette samsvarte kontraktene innholdsmessig.

Tjenestekonsesjonskontrakten regulerer i hovedsak forholdet mellom kommunen og leverandør og ikke selve tjenesteutøvelsen som sådan. Generelt inneholder kommunens tjenestekonsesjonskontrakt flere krav til leverandør og nærmere reguleringer av forhold mellom partene. Det innebærer en økt forutsigbarhet da det er færre forhold det kan oppstå uenighet om når det er regulert i avtalen.

Det fremgår også av «Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA», IS 2313 fra Helsedirektoratet, at kommunene ikke er forpliktet til å følge kontraktsmalen fra Norsk Standard.

Den nye tjenestekonsesjonskontrakten beholder i hovedsak den samme oppbygningen som dagens kontrakt, men har noen endringer. Hovedendringene i tjenestekonsesjonskontakten er som følger:

• Endring til fastprismodell. I dagens modell ligger en timepris i bunn som skal dekke alle fakturerbare kostnader med unntak av turnustilleggene som faktureres særskilt. Noen av pensjonssatsene faktureres også særskilt. Denne modellen har noen utfordringer knyttet til seg, og man har derfor i ny kontrakt gått over til fastprismodell der alle kostnader er inkludert. Dette samsvarer med hva som er vanlig praksis i markedet for BPA-tjenester.
• Endring i reisebestemmelser. I dagens kontrakt er det er opp til den enkelte kommune om kommunen vil gi BPA utenfor landets grenser. I rundskrivet om rettighetsfestingen av BPA fremkommer det klart at BPA må kunne benyttes ved reiser utenfor kommunen. I ny kontrakt er dette derfor endret. Innenfor den tildelte timerammen, og innenfor arbeidsrettslige bestemmelser, kan BPA benyttes ved reiser utenfor kommunen. Forutsetningen må være at det ikke påløper økte kostnader for kommunen.
• Reduksjon i antall leverandører. I dagens tjenestekonsesjon har kommunen kontrakt med seks leverandører, noe som erfaringsmessig oppleves ressurskrevende. Når tjenesten utføres av privat leverandør har kommunen ansvar for å følge opp og kontrollere at leverandørene leverer i tråd med avtalen. Kommunen har et overordnet ansvar for at tjenestene som ytes fra privat leverandør er i henhold til regelverket, og må ha systemer og rutiner som sikrer at tjenestene som ytes er forsvarlige. I ny kontrakt ønsker man derfor å inngå avtale med fire leverandører. Dette sikrer et tilstrekkelig antall leverandører for at brukerens valgfrihet blir reell, samtidig gir det kommunen bedre mulighet til å følge opp leverandørene.
• Økning i kontraktslengde. Dagens kontrakt har en varighet på tre år med ensidig rett til å kreve ettårige forlengelser av kontrakten i inntil to år. Maksimal kontraktsperiode er derved fem år inklusive opsjoner. I ny kontrakt er kontraktslengden satt til seks år uten opsjoner. Dette sikrer kontinuitet for brukerne. Erfaringsmessig glemmer også mange kommuner å løse ut opsjonene. Kontrakten har seks måneders gjensidig oppsigelsesfrist. Kommunen kan derfor si opp avtalen før tiden hvis ønskelig.

Kommunen delegerer arbeidsgiveransvaret til leverandør. Det er dermed leverandør som har ansvar for at arbeidsleder har kompetanse til å ivareta rollen som arbeidsleder. Leverandør skal gi nødvendig opplæring, veiledning og lederverktøy til arbeidsleder for at denne skal kunne ivareta sine oppgaver som arbeidsleder. Leverandør har ansvar for at arbeidsleder har kompetanse til å ivareta rollen som arbeidsleder.

Personer som utøver arbeidslederrollen eller bistår bruker med arbeidslederrollen skal forplikte seg til å gjennomføre opplæring i hva dette innebærer. Arbeidsleders plikter og ansvar framgår nærmere i avtalen mellom den enkelte bruker/arbeidsleder og hans/hennes valgte leverandør. Kommunen følger opp at leverandør ivaretar sitt opplæringsansvar gjennom kontraktsoppfølgingsmøter. I prismodellen for dagens tjenestekonsesjonskontrakt inngår kostnader til opplæring og oppfølging av arbeidsleder og assistenter i beregnet timepris.