Kildesorter avfallet ditt - hva kastes hvor, og hva skjer med det?

Slik gjør du det

• Se, lukt og smak på maten først! Mat som har gått ut på “best før”-dato, kan ofte spises etterpå.
• Ta av emballasjen før du samler avfallet i grønn pose.
• Knyt matavfallsposen og kast den i riktig beholder utendørs.

Tom for poser?

Slik får du tak i nye matavfallsposer. Husk at matavfallsposer kun skal brukes til matavfall. 

Hva er matavfall?

Sjekk hva du kan kaste i beholderen din til matavfall på sortere.no.

Hva skjer med matavfallet ditt?

Matavfallet er en verdifull ressurs som blir gjort om til klimanøytral biogass og biogjødsel. Biogassen kan erstatte bruk av fossile drivstoff. Blant annet bruker renovasjonsbilene i Asker kommune biogass som drivstoff. Biogjødselen brukes i landbruket, slik at bonden kan dyrke frem ny mat. Noe av matavfallet blir kjørt til et anlegg på Jevnaker, mens resten til et anlegg utenfor Tønsberg.

Her kan du se en filmsnutt om hva som skjer med matavfallet vårt.

Les mer om hva som foregår på "Den magiske fabrikken" ved Tønsberg.

Slik gjør du det

• Restavfall er det som blir igjen når du har sortert ut alt som kan gjenvinnes eller leveres til ombruk.
• Kast restavfallet i en bærepose, knyt igjen og legg den i beholderen for restavfall.

Hva kan du kaste i beholderen for restavfall?

Vi ser at mye av restavfallet fra husstandene i Asker kommune inneholder ting som kunne vært kildesortert. Sjekk derfor om ting kan kildesorteres før du kaster det i restavfallet.

På sortere.no finner du eksempler på ting som kan kastes som restavfall.

Hva skjer med restavfallet ditt?

Den vanligste behandlingsmetoden for restavfall er forbrenning med energiutnyttelse. Det vil si at avfallet brennes, og at energien som oppstår brukes til oppvarming eller strømproduksjon. Restavfallet fra Asker sendes til et anlegg på Klemetsrud i Oslo og til et anlegg i Sarpsborg.

Slik gjør du det

• Gjør pappesker og kartonger så flate som mulig. Riv de opp i mindre deler dersom det er nødvendig.
• Skyll drikkekartonger i kaldt vann.
• Dette avfallet skal ikke kastes i bærepose. Du kan for eksempel samle det i en papirposer eller en beholder inne, før du kaster det i egen beholder ute.

Hva kan du kaste i papiravfallet?

Lær mer om papiravfall på sortere.no

Hva skjer med papiravfallet ditt?

Gjenvinning av papp, papir og drikkekartong åpner for at skogproduksjon kan brukes til andre formål som energi og produksjon av drivstoff.
Fibrene i papir kan bli brukt igjen 6-8 ganger før de blir utslitt. Papiravfall kan gjenvinnes til blant annet skrivepapir, tegneblokker, toalettpapir og pizzaesker.

Papiravfallet fra Asker sendes til sortering på Haraldrud i Oslo. Deretter blir de ulike papirkvalitetene solgt videre som råvare til papirfabrikker rundt om i verden. Her kan du se en liten filmsnutt om hva som skjer med kartongen du sorterer. 

Bli med i trekningen av 100 000 kroner!

Skyll, brett, og stapp minst seks drikkekartonger i en syvende kartong, slik at det blir en kubbe. Skriv navn og telefonnummer på kubben før du kaster den – hver «kubbe» er et lodd. Trekningen skjer fire ganger i året, og vi har hatt flere vinnere i Asker. Kanskje du er den neste?

Les mer om returkartonglotteriet her.

Slik gjør du det

• Plastemballasje som det har vært mat eller drikke i må være ren før den kastes – skyll i kaldt vann og bruk gjerne en oppvaskbørste ved behov.
• Plasten samler du i gjennomsiktig plastsekk eller i egen beholder.

Tom for sekker til plastemballasje?

Her finner du ut hvordan du får tak i nye sekker.

Hva kan du kaste?

Det er kun emballasje fra mat- og drikkevarer samt andre husholdningsartikler vi samler inn. Annen plast skal i restavfallet. Det er også mulig levere plastprodukter (eks. plastmøbler) som blandet plast på Follestad gjenvinningsstasjon.

Husk at isopor skal i restavfallet. Les mer om plastemballasje på sortere.no.

Hvorfor kildesortere plast og hva skjer med den?

Kildesortering og gjenvinning av plast sparer oss for utvinning av olje som er en ikke-fornybar ressurs. Flere og flere aktører bruker resirkulert plast i produksjonen sin. Eksempler på hva plasten kan bli til er lekestativ, møbler, gjerdestolper, blomsterkasser, søppelkasser, dører og kabelrør.

Avfallsbeholderne i Asker er laget av gjenvunnet plast. Det samme er mange av posene fra dagligvarebutikkene.

Plasten fra Asker sendes i hovedsak til sorteringsanlegg og gjenvinningsanlegg i Tyskland. Her kan du se en filmsnutt som viser reisen til den kildesorterte plasten vår.

Slik gjør du det

• Skrap ut eventuelle rester, skyll emballasjen i kaldt vann og rist den drypptørr.
• Det går greit om det er et tynt fettlag igjen i emballasjen.

Dette kan du levere

Det er kun emballasje fra mat- og drikkevarer og eventuelt andre husholdningsprodukter som skal leveres. Andre produkter av glass og metall skal ikke sorteres her (eks. stekepanner, skruer, termos, vindusglass, knust drikkeglass), men skal derimot kastes som restavfall eller leveres på en av gjenvinningsstasjonene.

På sortere.no kan du lese mer om hva du kan levere og ikke levere, og hva som skjer med emballasjen.

Hva skjer med glass- og metallemballasjen?

Glass- og metallemballasjen fra Asker sendes til sortering på et anlegg utenfor Fredrikstad. Deretter blir råvarene og de ulike kvalitetene solgt videre til fabrikker rundt om i verden som bruker det i produksjonen sin.

Her kan du se en liten filmsnutt om hvordan metallemballasje gjenvinnes. 

Slik gjør du det

Farlig avfall kan leveres gratis på Yggeset gjenvinningsstasjon og Follestad gjenvinningsstasjon.

For deg som bor i tidligere Asker kan du også levere farlig avfall gjennom rødboksordningen. Dette tilbudet gjelder dessverre ikke for deg som bor i leilighet.

Hva er farlig avfall?

Farlig avfall er avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som er skadelig for mennesker, dyr og miljø.

Eksempler på farlig avfall er:

• Alt av batterier
• Lyspærer
• Maling
• Impregnert trevirke
• Spraybokser
• Brannslukkere
• Gassbeholdere

Les mer om farlig avfall på sortere.no eller på vår side om farlig avfall.

Slik gjør du det

EE-avfall kan du levere gratis på Yggeset gjenvinningsstasjon, Follestad gjenvinningsstasjon eller til forhandlere som selger tilsvarende produkt. De fleste dagligvarebutikker tar for eksempel imot små batterier og lyspærer.

For deg som bor i tidligere Asker kan du også levere EE-avfall gjennom rødboksordningen. Dette tilbudet gjelder dessverre ikke for deg som bor i leilighet.

Hva er EE-avfall?

Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) er alle produkter som enten går på batteri eller bruker strøm. Disse produktene inneholder sjeldne metaller som det kan være vanskelig å utvinne naturlig. Derfor er det ekstra viktig at du sorterer dette slik at metallene forblir i kretsløpet.

Eksempler på EE-avfall er:

• Mobiltelefoner og nettbrett
• Kaffetrakter
• Strykejern
• Blinkesko
• Ledninger
• Lamper
• Hvitevarer

Les mer om EE-avfall på sortere.no.

Kaster du klærne i restavfallet?

Ikke gjør det –  tenk ombruk! Lever tekstilene dine til et tekstiltårn, så gir vi tingene dine et nytt liv. Slik sparer vi miljøet for unødvendig bruk av ressurser.

Slik gjør du det

• Du kan levere klær, sko, belter, gardiner, sengetøy og alt av tekstiler og tilbehør.
• Det du leverer må være rent og tørt.
• Det gjør ingenting om tekstilene er hullete eller slitt - da går de til materialgjenvinning. Merk gjerne posen med "til gjenvinning", så blir det enklere for de som sorterer tekstilene som kommer inn.

Lever tekstilene til et av returpunktene i kommunen eller til Yggeset eller Follestad gjenvinningsstasjon. Her finner du det som er nærmest deg.

Hva skjer med det du leverer?

Klærne og tekstilene du leverer til Fretex eller UFF Norge blir enten brukt om igjen, redesignet eller levert til materialgjenvinning. Det som ikke kan selges i butikkene lages om til noe nytt. En gammel, slitt skinnjakke kan for eksempel bli en veske for nettbrett. Ødelagte klær deles opp og blir til tekstilråvarer i isolasjonsmatter, til pussefiller og andre produkter.

Her kan du lese mer om ødelagte tekstiler.

Større mengder hageavfall

Vi tar gjerne imot hageavfallet ditt på Yggeset gjenvinningsstasjon og Follestad gjenvinningsstasjon. Hageavfallet blir kvernet og kompostert, og blir til nye jordprodukter som brukes i hager og parker.

Hageavfall i sekker må tømmes. Typisk hageavfall er løv, kvister, busker, gress og greiner.

Svartlistede planter må ikke leveres sammen med annet hageavfall på gjenvinningsstasjonen, men kastes separat i container til restavfall på stasjonen. Mer om hageavfall og uønskede arter kan du lese her.

Mindre mengder hageavfall og planterester

Har du mindre mengder hageavfall, avskårne blomster, potteplanter og lignende, kan dette kastes i restavfallet hjemme eller komposteres på egen eiendom. Dette skal ikke kastes i matavfallet siden det kan inneholde plantevernmidler. I tillegg krever hageavfallet en annen behandlingsmetode enn matavfallet på grunn av forskjeller i nedbrytningstiden. Hageavfallet sendes til kompostering, mens matavfallet til biogassproduksjon.

Slik gjør du det

• Ubrukte medisiner og medisinrester skal leveres til apoteket.
• Sprøyter med spiss, sprøytespisser og andre skarpe eller spisse gjenstander som kan være smittefarlige, pakkes godt inn og kastes i restavfallet. Du kan for eksempel pakke i en plastflaske og lignende.
• Annet smittefarlig avfall pakkes inn og kastes også i restavfallet, for eksempel diabetespenner i plast.